Tronrommet

Det første morgenslotet (kl. 10.00) på en tirsdag eller onsdag byr på den roligste opplevelsen. Folkemengden ved middagstid skaper en flaskehals ved inngangsdørene, noe som gjør det vanskelig å trekke seg tilbake og se på takfresken uten å bli dyttet av strømmen av besøkende.

Bruk 10 til 15 minutter hvis du er selvguidet, eller opptil 20 minutter med en guide. En rask gjennomgang gjør at man går glipp av de intrikate detaljene i bronseskulpturene og den skjulte symbolikken i kunstverkene i hvelvet; hvis man tar seg god tid, avsløres rommets sanne symmetri.

Den ligger i det sentrale seremonielle området og dukker opp rett etter at du har utforsket Halberdierhallen. Når du har gått opp den grand staircase og passert de første forværelsene, bør du ta deg et øyeblikk til å la øynene hvile litt før du går inn i det enorme Gasparini-rommet som ligger rett etter.

Det er aller mest folk mellom kl. 11.30 og 14.00. Det blir støyende i rommet, og sikkerhetspersonalet håndhever strengt forbudet mot fotografering, noe som fører til at aktiviteten går i stå. Et besøk etter kl. 16.30 vil føre til en betydelig roligere atmosfære med et mykere, stemningsfullt naturlig lys.

Stå midt i rommet for å se den enorme takfresken av Tiepolo. Fra dette utsiktspunktet kan du samtidig beundre symmetrien i de fire forgyllte bronse-løvene som vokter den forhøyede plattformen, og de store speilene som reflekterer krystalllysekronerne.

De fleste besøkende ser bare rett frem mot de kongelige stolene og går videre. Når du kommer inn, bør du straks se opp mot taket og ta en titt på speilenes sokkel for å beundre det utsøkte håndverket fra den kongelige glassfabrikken i La Granja.

Se opp for å beundre det siste mesterverket til den venetianske maleren Giovanni Battista Tiepolo, som ble fullført i 1766 da han var 70 år gammel. Det skildrer det spanske imperiets enorme omfang ved hjelp av allegoriske figurer som representerer provinsene og de kulturelle dydene under kronen.

På hver side av trappene til tronpodiet står fire løver i forgylt bronse. Disse statuene har overlevd historiske omveltninger; de ble opprinnelig støpt i 1651 under ledelse av maleren Diego Velázquez til et tidligere Palass, noe som gjør dem eldre enn selve rommet.

Rommet er utstyrt med enorme speil produsert ved den kongelige glassfabrikken i La Granja. Plassert rett overfor hverandre skaper de en illusjon av uendelig rom, opplyst av tolv tunge venetianske Krystalllysekroner som henger fra det forgylte hvelvet.