Man skulle kanskje tro at et flere hundre år gammelt palass eid av huset Alba ikke ville ha noe til overs for samtidskunst. Men der tar du feil. Her er grunnen til at denne sammenkoblingen fungerer:
- Begge elsker drama: Lirias saler er fulle av Goyaer, Veggtepper og nok bladgull til å gjøre deg blind. Joanas kunst gir en moderne ekvivalent av overdådighet.
- Tradisjon møter opprør: Palasset snakker om arv; Joana utfordrer den. Det er som en remix av Kunsthistorie.
- Førstegangsplasser: Deler av Palasset, som kapellet, musikkrommet og det frodige hagerommet, åpnes bare for denne utstillingen. Det er et kongelig backstage-pass.










